Skip to main content

Posts

Oppvarming

  Hvorfor det er viktig å varme opp din hund før du  begynner å løpe det forteste du kan i en agilitybane, er for å unngå melkesyre. Nøkkelen er oppvarming for både deg og din hund. Så dette sier jeg på mine kurs som jeg holder også.   1.  Viktig å la hunden gjør fra seg, lukte litt i bånd.  2.  Få opp farten litt, små jogge på gress, grus for all del ikke gjør det på asfalt.. Det du skal trene på kan det begynne å gjør litt smått nå. F.eks. Slalom økt. Da kan du ta hunden mellom beina dine å la den gå som et 8 tall. Når vi gjør dette så varmer vi mer opp de musklene hunden skal bruke.  3.  Krev litt oppmerksomhet: Kontakt med deg, gi en godbit. Skal du bruke vingene, så kan du sjekke om hund hører de retnings kommandoene dine. Bytte mellom leke og godbiter: Bytte leken er veldig gøy, du kombinerer verbale kommandoer og bevegelsen. samme er med godbit. 4.  Nå kan du ha en veldig bra økter   Dette tar ca. 10- 15 minutter så er hunden og deg selv klar til hva du skal gjøre på trening.  
Recent posts

Simba og Villie

Dere har vel sett det flotte bildet som ligger på facebook siden samt på nettsiden vår i februar?  Bilder er tatt av Kine K. Måkestad, og under kan du lese litt om hvem Simba og Villie er: Simba er en Golden Retriever hannhund som er litt over 1 år. Han kom til meg da han bare var 8 uker og allerede da hadde han en stor personlighet (slik som alle andre hunder har). Simba er en sprudlende glad og energi full hund, som elsker tur, trening og masse kos. Han er også en veldig matglad hund, som kan til tider stjele litt mat. Det meg og Simba trener veldig mye på er lydighet, og det bare elsker han. Dette året fikk han også være med på sin første skitur, noe som ble vellykket både for eier og hund. Når vi ikke trener eller går turer, så går det i veldig mye kos. Det å ligge på sofaen og se på tv med meg, er noe han er veldig glad i. En sikkelig sofagris til tider.  Simba sin gode bestevenn er Tolleren Villi. Villi er som sagt en toller og blir 5 år dette året. Han er foreldrene mine sin. Vi

Det er ikke lett å være liten vøvve på stor slankekur...

Eller var det stor  vøvve  på liten slankekur?  Jeg er neimen ikke helt sikker. Dere som kjenner  Ariel  vet jo at magen hennes går foran alt. Her skal det ikke jobbes uten godbit, det er  hvertfall  helt sikkert.  Hun er et bunnløst sluk uten sidestykke; og sluker alt i sin vei. Enten hun får det servert eller ei. Litt sånn som matmor må kanskje innrømmes.  De slåsskampene vi har hatt langs veikanten når hun har funnet seg en «snack» hun ikke får lov til å spise, har vært ganske underholdende. Men kun for de som står og ser på. Sist gang var for en uke siden, da satt vi på plenen på landet. Hun med en meiseball i munnen, og jeg med tre fingre rundt ballen og holdt igjen. Sånn satt vi sikkert en halvtime. Føltes som en time. Jeg fikk det som jeg ville til slutt, og jeg feirer hver seier jeg får!! Hjemme hos oss er det bare Ariel, undertegnede og en gjeng med fisk. Vi holder sammen som erteris; og Ariel passer alltid på at hun har stålkontroll over hver eneste matbit som blir produsert

Litt om Agility

  Agility har vi i HOHK på tirsdager 18.00-19.00 for nybegynner og 19.00-20.00 for videregående. Når vi begynner med agility er det viktig å gå på nybegynnerkurs, der du lærer inn de forskjellige hindrene vi har og sikkerheten rundt hindrene. Vi har mangen som er aktive med konkurranser og holder nybegynnerkurs. Verktøy vi trenger for agility er, det kommer også etter vi har vært på noen treninger. -   Motiverende stemme for hunden, hunden skal synes dette er gøy når hunden har klart noe. -   Liker godbiter, den har lært fra valpekurs eller hjemme at den kan også få godbit fra hånd og at vi kan kaste godbiten. -   Leker, pipeleke, dra-leke (jaktleke) slik vi kan belønne i fart. Som forskjellen vi sier er godbiter får vi hundene ned i stress og den tenker mer, istedenfor leke der vil vi ha stresse høyt og få økt farten til hunden på det vi skal gjøre. Det jeg lærer unghunden min før den er 1 år ( før agilitykurs ) er: -   Sitt og bli, veldig greit og ha dette også slik du kan

Sofagris eller superatlet?

Da jeg endelig skulle få meg hund hadde jeg en mengde planer for aktiviteter vi skulle være med på. Vi skulle bli godkjent som redningsekvipasje, hverdagslydighet skulle gå som en drøm; og ikke minst skulle vi være supre på agilitybanen. Etter å ha arbeidet frivillig for dyrebeskyttelsen både i USA og Australia så hadde jeg bestemt meg for at adopsjon var veien å gå for meg. Jeg skulle finne en hund som trengte et hjem, og gi det beste livet jeg bare kunne.  Jeg hilste på Ariel første gang da hun var fem år gammel, og tydelig nervøs. Hun var oppspilt og klarte ikke roe seg ned. Ikke rart det; hun hadde blitt levert til omplassering en måned tidligere og visste vel ikke hva som foregikk. Grunnen til omplassering var fordi hun hadde utviklet enkelte fakter som de trodde kom av for lite aktiviteter. Helt perfekt for meg, ikke sant? Med alle de planene jeg hadde? Agilitystjerne og SAR-hund? Masse fysisk og mental trening!! Inner-tier!!    Jeg visste jo at stakkar Ariel ikke kom til å slå s