Det er ikke lett å være liten vøvve på stor slankekur...

Eller var det stor vøvve på liten slankekur? 

Jeg er neimen ikke helt sikker. Dere som kjenner Ariel vet jo at magen hennes går foran alt. Her skal det ikke jobbes uten godbit, det er hvertfall helt sikkert. Hun er et bunnløst sluk uten sidestykke; og sluker alt i sin vei. Enten hun får det servert eller ei. Litt sånn som matmor må kanskje innrømmes. De slåsskampene vi har hatt langs veikanten når hun har funnet seg en «snack» hun ikke får lov til å spise, har vært ganske underholdende. Men kun for de som står og ser på. Sist gang var for en uke siden, da satt vi på plenen på landet. Hun med en meiseball i munnen, og jeg med tre fingre rundt ballen og holdt igjen. Sånn satt vi sikkert en halvtime. Føltes som en time. Jeg fikk det som jeg ville til slutt, og jeg feirer hver seier jeg får!!

Hjemme hos oss er det bare Ariel, undertegnede og en gjeng med fisk. Vi holder sammen som erteris; og Ariel passer alltid på at hun har stålkontroll over hver eneste matbit som blir produsert i og utenfor husets fire vegger. Da har det gått litt sånn til tider da, at siste biten min har ofte vært biten til Ariel. Litt godbit av og til hører jo til. Når vi trener er det kun mat som fungerer. At jeg forsøker å bytte godbit bort i lek og ablegøyer er helt bortkastet. Hun sitter og ser på meg til forsøket går over. 

Vesenet legger på seg av en gråstein (noe som definitivt ligger til familien). Så da er det neimen ikke så løye at stakkaren veier et par kilo for mye. Hun ble sterilisert etter livmorbetennelse for halvannet år siden. Det hjelper jo ikke akkurat på vekttapet, selv om det ikke er noen unnskyldning. Vi har jo flere beviser på hvor godt det går an å holde vekten selv om en er sterilisert. 

Hun går på slankefor anbefalt av veterinær. Det har hun gjort hele tiden. Vi har forsøkt flere typer, og er sånn sett fornøyd med det vi har nå. Rent bortsett fra at hun ikke har tatt av, men her må det nok mer skjerpings til fra matmor sin side tenker jeg.  Dagsrasjonen kommer fordelt på to måltider. 

 Har noen tips om hvordan på best mulig måte vi kan ta av de ekstra kiloene hennes, så kom med det. Vi vil gjerne høre alt dere har av råd. Jeg har redusert matmengden hennes temmelig betraktelig, men hun er jo så innmari sulten. Hun er like sulten når hun er ferdig å spise, som hun var før det ble servert. @

Så i kveld sitter hun her, og ser så uendelig stakkarslig trist ut. Jeg vet knapt hvilket bein jeg skal stå på for å gjøre det godt igjen. Det tok meg et øyeblikk før jeg kom på at hun kunne være lei seg fordi hun er på slanken. Enhver (les: jeg) kan fort bli «hangry» når en går gjennom det der. Det tok en annen person å spørre det rette spørsmålet: Har dette kanskje funket før? Joda, det har jo det. Ser hun trist og lei ut, så vanker det jo vanligvis masse kos og godbit. Nå må hun jo da bare klare seg med kun kosen. Så spørs det da hvordan dette går fremover; og om matmor klarer å holde seg til planene. 

Ariel burde vel egentlig ta av litt under 5 kilo, men vi tar det litt sånn etter hvert og spør til råds etter hvert som vi kommer oss nedover. Vi har gått av å justere nedover begge to, så det eneste solidariske her er vel at vi tar dietten begge to..... 

Stefanie & Ariel (Sprong)